Det måtte en ØHIL-veteran til for å senke HBK på Ferd arena Hosle lørdag. Den fartsfylte hjemmekampen inneholdt det meste, og det så ut til å gå mot 3-3 da Anja Avdal dukket opp på venstre stolpe og avgjorde på overtid. Det var den femte serieseieren i annerledessesongen 2020.

Anja (22) er inne i sin sjette sesong i ØHIL og har egentlig ikke for vane å score så mye på a-laget. Hun kom til klubben fra Buskerud (Stoppen) i 2015 og markerte seg tidlig som superspiss med en haug med scoringer både på juniorlaget og rekruttlaget.

Men på vårt fremste kvinnelag har hun etter hvert blitt brukt i flere andre posisjoner, både som kant og back, med offensive hovedoppgaver å komme i innleggsposisjon. Det var da også som venstrekant hun puttet to i lørdagens høydramatiske batalje på Hosle.

Det var imidlertid en annen angriper, Josh Reeves, som startet ballet, med to scoringer fra corner. «Corner er mål!» sang de yngste supporterne. Josh tok dem på ordet: For første gang i sin karriere skrudde hun to cornere direkte inn i mål, dog med litt hjelp fra Hønefoss-keeperen på den andre.

Det var i det hele tatt en førsteomgang hvor dødballene ga solid uttelling. Reduseringen til Hønefoss kom også etter corner. I den dødballsituasjonen var ØHILs forsvarsspillere altfor tafatte og ubestemte i de viktige klareringssituasjonene i feltet. Utlikningen til 2-2, satt av den tidligere ØHIL-spissen Silje Nyhagen, kunne også vært unngått, hvis man hadde vært litt mer observant på borteste stolpe, og unngått tellefeil i markeringene.

Likevel satt tilskuerne ved pause med en følelse at dette ikke var noen uavgjort-kamp, og at hjemmelaget kom til å dra dette i land.

I en halvtime stod kampen og vippet. Men da Anja Avdal puttet sitt første mål i det 76. minutt, etter en nydelig opprulling på venstrekanten, var det mange som trodde det hele var avgjort. Da hadde de ikke regnet med Hønefoss’ stjernespiller Silje Nyhagen. Hun var selv involvert i straffesituasjonen inne i feltet etter corner i det 87. minutt, og satte returen fra sin egen straffe i mål i det 88. minutt.

ØHIL ga likevel aldri opp.

– Jeg tenkte ikke så mye egentlig etter at HBK hadde utliknet. Vi visste det var en del tilleggstid pga. smårusk underveis, så var bare å fortsette å «gønne» på. Det var sjukt deilig å se ballen gå i mål på 4-3 og vite det ikke var lenge igjen av kampen, forteller Anja Avdal dagen etter kampen.

Dette sa Anja til Budstikka like etter kampslutt:

– Puh. Vi hadde ikke trengt å gjøre det så spennende. Men det var deilig å dra disse tre poengene i havn. Kampene mot Hønefoss er alltid en krig, og i dag så vant vi krigen.

Hun mener konkurransen om plassene er svært viktig for de gode resultatene. ØHILs kvinnelag har vunnet fem av de seks første seriekampene i 1. divisjon.

– Kvaliteten i laget er ekstremt bra. Mange gode spillere i alle posisjoner skaper skikkelig konkurranse. samtidig som trenerne gjør en så stor og viktig jobb som vi er evig takknemlige for! Det er et bra team rundt alt. Dessuten er samholdet utrolig bra! Vi er en gjeng som går godt sammen med hverandre, og det tror jeg er en viktig del av å gjøre det godt som lag også.

Selv har hun en internkonkurranse med Josh Reeves om å bli toppscorer. Begge har nå fem mål hver etter seks kamper – det er det høyeste antall mål Anja noen gang har scoret i én sesong på ØHILs a-lag. I fjor ble Josh ØHILs toppscorer med 17 mål i serien, Anja hadde fire nettkjenninger.

Den sterke konkurransementaliteten gir seg utslag i at laget nå i større grad tåler trøkket og kommer seirende ut av tøffe, fysiske matcher. Åsane (hjemmetap 1-3) var et bananskall, hvor ØHIL-flokken ble tatt på senga av bergensernes høye intensitet og sterke vinnervilje. I kampen etter, mot KIL/Hemne, møtte man et minst like fysisk hjemmelag, og klarte å dra i land seieren på slutten gjennom to scoringer av Josh.

Og mot Hønefoss blir det alltid knallhardt. Tempo og fysikk inntar førersetet, noen ganger på bekostning av «The Beautiful Game». Fire gule kort etter det 87. minutt og utvisning av Hønefoss’ hovedtrener på tampen, forteller mye om temperaturen på og utenfor banen, og hvor mye disse kampene betyr for spillerne.

Men det må oppleves live, for å skjønne hvor gøy det er å se kvinnefotball! Pandemien skaper riktignok begrensninger på hvor mange tilskuere som kan samles på fotballkamp, men vi har fortsatt mye å gå på før vi har nådd maks kapasitet på 200 mennesker (115 tilskuere denne gangen).

De to neste hjemmekampene er toppkamper (Medkila, 23/8, og Stabæk, 5/9). Da forventes det intet mindre enn stinn brakke!