Etter en relativt positiv start mot Drammen i første Eliteseriekamp, var turen nå kommet til Solberg. Hva er vel bedre enn å gå fra å møte fjorårets NM-semifinalist til å møte fjorårets NM-finalist og årets superfinale-vinner Solberg?

Onsdag var det klart for ØHILs andre Eliteseriekamp for sesongen. Regnet ga seg (dessverre) akkurat tidsnok til kampstart, og det var duket for David mot Goliat. Solberg har gang på gang de siste årene vist at de er et godt bandylag, og det fikk ØHIL erfare. Solberg var enda noen hakk bedre enn Drammen, og de gikk ut i et forrykende tempo. Til tross for et enormt kjør fra Solberg, viste resultattavlen bare 0-2 etter 20 minutter. Dessverre er det sånn at når man prøver lenge nok så får man uttelling til slutt, og i løpet av de siste 25 minuttene puttet Solberg fem goaler. Til pause var stillingen 0-7. Til tross for dette hadde ØHIL noen gode sjanser som fort kunne resultert i mål.

Etter pause var det et helt annet ØHIL-lag som entret banen. Til tross for at Solberg puttet første mål etter 2 minutter i andre omgang var den defensive jobbingen betydelig bedre, og det åpnet seg også sjanser andre veien. På stillingen 0-9 fikk ØHIL, etter det vi velger å kalle for en form for press, endelig uttelling i form av to straffer. Eliteseriens sikreste (?) straffeskytter, Endre Tveiten, satte begge som den største selvfølge. Etter 35 minutter i andre omgang var stillingen 2-2 for omgangen isolert. Jobbingen var bra, og det kollektive satt som det skulle. Etter en noe diskuterbar straffe til Solberg, satte Solberg dessverre inn en sluttspurt de siste 10 minuttene, og stillingen endte på 2-13.

Oppsummeringen etter kampen viser at vi fremdeles har mye å gå på, både som lag og individuelt. Dette er som forventet. Nivået er mye, mye høyere enn det man er vant til. Dog, stemningen innad i laget er god og motivasjonen på topp. Selv om det kanskje ikke skulle bli seriegull i år, kommer vi høyt på tabellen hva gjelder stemning og samhold!