Denne uken var det klart for ny utfordring for våre gutter. Heming er motstander denne uken.

I forrige sesong endte Heming på en sterk 2 plass i 4.divisjon og ambisjonene om opprykk hviskes i gangen rundt Hemingbanen.

For meg blir det gjensyn med en gammel kjenning, nemlig Einar Sigmundstad, professor i coahing på idrettshøyskolen og tidligere Strømsgodset trener. Han kan blant annet vise til cup-gull med Strømsgodset. Jeg ble som intetanende student utsatt for Einars hårføner da jeg prøvede mine fotballferdigheter på Idrettshøyskolen i 2009.

Etter å ha drillet kampplan i mandagens økt var vi godt forberedt på hva vi skulle gjøre i tirsdagens kamp.

Kampen starter med at vi setter press på Heming og nekter dem å trille kule. Vi lykkes i å krige dem ut av stil, og Hemingspillerne blir tydelig stresset. De kjefter på medspillere, dommer og motspiller. Einer Sigmundstad drar i gang hårfønere og setter skapet tydelig på plass: «vi spiller til dommeren blåser, og fokusere på oss selv».

Til tross for godt ØHIL-press er det Heming som scorer først. Simen gir retur på et skudd, og kaster seg etter returen. Fra mitt ståsted ser det ut som om han har begge hendene på ballen, men Hemingspillere banker til og skyter ballen i nettet. Denne kunne kanskje vært annulert, men jeg er muligens en smule partisk.

Kampbilde blir ikke påvirket av målet og vi forsetter å press. Heming er farlig på noen kontringer, men nå er det vi som skal score. Etter et godt ØHIL-trykk får vi corner, Preben legger den perfekt inn i feltet og der rager Marcus høyest. Han er en halv kroppslengde høyere enn alle andre, og plasserer ballen i lengste hjørne med et utsøkt hodestøt.

 

Vi går til pause på stillingen 1-1 og et håp om å ta med oss tre poeng hjem.

 

Andre omgangen starter med at Heming tar tak og vi ser godt hvorfor dette laget var med i opprykkskampen i fjorårets sesong. Men det er vi som skaper de to første sjansene. Etter et brudd på midtbanen spilles Benjamin alene med keeper, men avslutningen går dessverre rett utenfor venstre stang.

Noen minutter senere kommer kampens største sjanse. Preben vinner ballen midt på banen og avanserer fremover i bane. Marcus stikker i bakrom og Preben finner han med en pasning. Keeper kommer ut og Marcus kipper iskaldt over keeper og mot mål, men så skjer det… En Hemingspiller klarer på mirakuløst vis  å sklitakle ballen som nå er på målstreken ut over sidelinjen. Etter nøye gjennomgang av målet har jeg konkludert med at Hemingspilleren kanskje har verdens lengste tå.

Etter dette tar Heming mer over, og vi blir presset tilbake i banen. Vi jobber godt og stenger av det meste. I det 88 minutt, etter en periode med tøft Hemingpress finner de en åpning i forsvaret, og blir spilt alene mot Simen. Avslutningen er god og 2-1 er et faktum.

Det blir ikke flere mål, og skuffede ØHIL-gutter går i garderoben og synes nok at vi hadde fortjent mer.

Det positive er at til tross for 0-poeng i de to første kampene, så har prestasjonene vært gode, og vi tror at de første tre-poengene kommer snart.