Håndballgruppa i ØHIL er, som alle våre andre idretter og idretts-Norge for øvrig, bygget på frivillighet. Vi skriker ut om hjelp til stort og smått og er helt avhengig av at den kommer for å kunne rulle over i ny sesong. År etter år. 

Med et slikt arbeid kommer også kravene, eller ønskene om kontinuitet. Noe som er vanskelig å finne. 

I Hosle-land måtte det en innflyttet bergenser til for å vise oss fasiten på hva en ildsjel er og viktigheten rundt nettopp kontinuitet. 

ØHIL-reisen

Harald kom inn i ØHIL Håndball (den gang hetende Hosle) for 21 år siden da hans eldste datter skulle ta i en håndball for første gang som 7-åring. Med et stort hjerte for håndballen og et ønske om at årgangen skulle lykkes med gode idrettsopplevelser, var han kjapt oppe med armen for å tilby sine tjenester som oppmann. 

Historien skal ha det til at Harald, ikke lenge etter, ble “lurt” inn i styret i det som den gang var en nokså liten idrettsavdeling. Håndballgruppas finansielle stilling var på den tiden noe skrall, så siviløkonomen fra de syv fjell så seg nødt til å gjøre grep og snu skuten økonomisk. 

Fra styrmann til kaptein

Innsatsen ble lagt merke til og da sittende leder, Helge Myhre var klar for å tre ut av sitt verv ble Harald valgt inn som ny leder for håndballgruppa. Arbeidet med å etablere en sunn økonomisk grunnmur, hånd i hånd med å øke aktivitetsnivået for våre barn og unge, ble viktig å videreføre, samtidig som arbeidet skulle være gøy!

ØHIL Håndball (Hosle) hadde en ny kaptein ved roret.

Frivillighet tatt til et nytt nivå

ØHIL-fortellingen om Harald kunne stoppet i 2005. For selv om Harald selv ikke er helt sikker, så har vi gravd litt og kommet frem til at han ble valgt inn som leder i 2003. En vanlig periode i de fleste styrer er på 2 år og mange hadde respektert og forstått dersom brann-supporteren ønsket å takke for seg på det tidspunktet. Likevel ville historien det annerledes. 

For i tillegg til å være trener, oppmann, dommer og spiller, ønsket Harald å styre skuta videre. Til stor glede for alle i og rundt klubben. 

Hjerte for håndballen

Heldigvis for håndballen er det ikke bare ØHIL som har hatt gleden av innsatsen til Harald. I ulike verv/roller har naboklubbene Haslum og Stabæk, alle barn han har dømt, samt Norges Håndballforbund nytt godt av enormt mange nedlagte timer i hallen, styrerommet og på samlinger.

At Harald sin kjærlighet til håndballen og ØHIL har vært og er stor, er en dårlig bevart hemmelighet. Litt ironisk er det at hans 21 år i ØHIL Håndball ble avsluttet på selveste valentinsdagen under håndballgruppas årsmøte 14. Februar. 

Da Harald forlot møtet skulle han feire 21 år med en pizza og beina høyt og vi håper han brukte litt tid til å se tilbake på alt han har gjort og alt han har betydd for barn og unge i vårt nærområde. For når vi ser tilbake på Haralds ØHIL-karriere kan det kun oppsummeres på følgende måte: Helt enormt! Harald kan se tilbake på hele 20 år som leder for håndballgruppa som siden hans inntog har hatt en vekst på godt over 300% i aktive medlemmer, han har etablert en solid økonomisk grunnmur, han har ledet lag fra trener-, oppmann- og dommersiden og han har vært en del av håndballens øverste styrende organ, NHF. 

I 2020 ble han vel fortjent tidelt tittelen Æresmedlem i klubben for lang og tro tjeneste og på idrettstinget nå i Juni ble han tildelt NHF sitt hedersmerke i sølv for fortjenstfull innsats for norsk håndball. 

Noen betraktninger fra sjefen selv

Rett etter årsmøte 14. Februar, ble Harald bedt om å si litt om tiden som frivillig i håndballen og hva fremtiden bringer. 

Hva har vært det beste med tiden i ØHIL Håndball?

20 år med vekst, uansett hvordan man måler det – i antall lag, antall spillere, antall frivillige – det har vært motiverende, inspirerende og har ført til at man føler at det har vært verdt innsatsen. Økonomisk startet vi så å si på bar bakke – i dag er vi blant de mest solide gruppene i ØHIL, om ikke den mest solide – dette gir oss handlerom og frihet til fortsatt å utvikle håndballen til glede for store og små i vårt nærområde.

Hva kommer du til å savne mest? 

Lukten av klister, lyden av skrikende hallsko, dommere som blåser bestemt i fløyta og ivrige foreldre som jubler hemningsløst på tribunen — og vaffel + kaffe etter kamp. Jeg savner også turene på cup som spiller, trener eller ansvarlig forelder. Partille Cup er noe enhver håndballspiller må få med seg i løpet av karrieren. Å få skuddansvar for G33 på Sinatra Cup i Frederikshavn var kort sagt slitsomt og lite lønnsomt for laget, ikke minst i sluttminuttene av den siste kampen, banketten var dog strålende.

Har du ett, eller flere høydepunkter du vil trekke frem? 

Det er MANGE høydepunkter! På den sportslige siden er vel J95 sin etterlengtede seier over Stabæk (etter mange forsøk), J99 sin seier over et Islandsk lag på Partille cup (etter en del nederlag) og G33 sitt regionsmesterskap (tålmodighet belønnes til sist – med gulltrøyer) så å si likestilte – store øyeblikk hver på sin måte. Videre er jeg stolt over at ØHIL har kommet så langt at vi har deltatt med lag i Bring og Lerøy – en fjær i hatten til oss alle! Men, det jeg er aller meste stolt over er den årlige tradisjonen med HÅNDBALLENS DAG – dette er en institusjon som jeg vet mange klubber misunner oss. Jeg håper inderlig at vi får den tilbake i god gammel «pre-corona» form – med flaggborg, innmarsj og det hele.

Hva skal du gjøre nå? 

Vet du hva – i løpet av årene har vi bygget et solid apparat rundt håndballen i ØHIL med et lass av dedikerte frivillige – det gjør styrelederjobben til en «walk in the park», så jeg vil si at Annehilde kommer til duk og dekket bord. Når det er sagt, så skal det bli deilig å slippe den stigende pulsen når det kommer inn samtaler fra ukjent nummer tidlig på morgenen i helgene – med spørsmål som hvem som åpner hallen, hvor dommerne er og så videre – men, det tar vel sin tid før man er ute av alle listene og oversiktene til håndballforbundet … De som kjenner meg, vet jo at veien er kort til hytta, friluftslivet og båten, så vi skal nok få tiden til å gå, skal du se! Dessuten er jeg leder for valgkomitéen i NHF Region øst – så helt håndballarbeidsledig blir jeg ikke, i alle fall ikke frem mot Regionstinget i juni!

I tillegg kan vi nå tillegge at Harald, siden disse spørsmålene ble oversendt, har rukket å bli bestefar! Og kjenner vi Håndball-fanatikeren rett vil nok også opplæring i hvilken sport som virkelig er best, samt hvilket fotballag som skal synges for, stå på agendaen i tiden fremover. Det er mye mulig nattasangen fremover blir Heia Brann! Hvertfall på besøk hos bestefar. 

Tusen takk for innsatsen, Harald!

Tusen takk for lang og tro tjeneste, Harald. Vi som har hatt gleden av å jobbe med deg kommer til å savne ditt gode humør, dine tørre vitser, dine diplomatiske evner – og så mye mer! Du har hatt en direkte påvirkning på mange barn og unges oppvekst og vært en eksemplarisk representant for både håndballen, men også alle de flotte verdiene som følger. 

Nå håper vi “pensjonisttilværelsen” gir deg mer tid til alt du elsker utenfor håndballen. Du har kanskje blåst av din siste håndballkamp, styremøte og samling, men du vil alltid ha en plass om det skulle klø i fingrene. 

Vi ses i hallen!

Harald kan dessverre ikke stille på ledergruppas sommermiddag, men vi lover å takke han av med en skikkelig fest til høsten.