Vi er stolte av å være Norges største fotballklubb. En Kvalitetsklubb. Grunnene til dette er mange, og vi har tro på at god struktur og klare føringer er medvirkende, og spesielt fokuset på at «vi satser på alle». I klubben, og i ØHIL fotball spesielt, er vi opptatt av å gi et godt differensiert tilbud for alle ferdighets- og ambisjonsnivåer. Med det enorme antallet spillere, har vi alle muligheter til å lykkes med å ta vare på hele bredden, herunder også å utvikle talenter og oppnå gode sportslige resultater. En god forvaltning av våre aktive er nøkkelen, og spillere, trenere, ledere og foreldre som støtter og styrker ØHIL-modellen.

Spesielt i ungdomsidretten (fra 13 år), når vi starter med nivåinndeling av spillerne på ulike lag, oppstår det ofte misforståelser. Disse skyldes ofte kortsiktig tenkning, og går ofte både på tvers av klubbens retningslinjer, og også forskning, med en antatt intensjon om å oppnå umiddelbare resultater. ØHIL fotball har både med statistikk og forskning i ryggen lagt klare føringer. Målsetningen er ikke å slå Haslum 4 i midten av mars, men å beholde flest mulig, lengst mulig.

Allsidighet og mengdetrening

Vi skal absolutt legge tilrette for at talentfulle og ivrige spillere skal få trene mye og bra. Misforståelsen går som regel på at «å trene mye og bra» betyr å trene fotball hele tiden. Alt tyder på at de spillerne som driver med andre idretter i tillegg til fotball er bedre rustet til å prestere best på fotballbanen. En utøver som trener langrenn ved siden av blir mer utholdende, og en som trener håndball ved siden av blir mer fysisk. Selvsagt må en spiller som skal kvalifisere til et «Nivå 1»-lag trene mye. Ikke nødvendigvis, og sannsynligvis helst ikke, bare knyttet til en enkelt idrett.

Forskning

All forskning (tusenvis av kilder) viser at allsidighet er gunstig for utvikling av utøvere som når et høyt nivå innen en idrett. Etter at Norge tok sølv i Håndball-VM for gutta tidligere i år, skrev Aftenposten en artikkel som konkluderte med at allsidighet var nøkkelen til suksessen. «Alle» spillerne i VM-troppen hadde drevet med 2 eller flere idretter langt opp i ungdomsalder. Også hos oss har vi gode erfaringer med dette, blant annet med en spiller som var på landslaget i bandy, parallelt med å spille på elitenivå i 1. divisjon kvinner i ØHIL fotball.Vi vet også at Petter Northug i sommersesongen de siste 6 årene har spilt fotball i 6. divisjon for Mosvik (1 scoring). Spillere med en allsidig bakgrunn er mindre plaget med skader og har ofte et bredere perspektiv på fotball-spesifikke situasjoner basert på erfaringer fra andre idretter.

Flest mulig, lengst mulig

Det er ikke primært det å utvikle toppidrettsutøvere som er målsetningen vår i ØHIL. For å kalle en spade for en spade sier vi at «Ingen blir toppidrettsutøvere (men så er det noen som blir det likevel)». Eksempelvis har vi det siste tiåret hatt spillere som Jørgen Skjelvik (Stabæk, Rosenborg, landslaget), Andreas Hanche-Olsen (Stabæk) og Jørgen Hammer (Stabæk) med mange år i ØHIL, og vi er svært stolte over at disse har nådd både Tippeligaen og landslaget. På damesiden har vi også en drøss med egenutviklede spillere i toppfotballen i dag.

Vi ønsker at alle som er medlem hos oss skal få et godt tilbud uansett hvor de er på sin «idrettsreise». Vi har helt klart mange utøvere som bare driver med én idrett, og det skal de få lov til! Vi har også mange utøvere som driver med flere idretter, og det skal de få lov til! Erfaringstall i ØHIL viser at de som har drevet med flere idretter holder på med idrett lenger, og det er dette som er klubbens primære fokus. Mange av de som kun satser på en idrett vil trolig innse at de ikke blir «den nye Messi» en eller annen gang i ungdomsalderen, og vi ser at de som har hatt flere idrettsbein å stå på, ikke har like lett for å «melde overgang» til Sats Elixia.

«Nivå 1»-jaget

Vi opplever ofte et misforstått «jag» også fra utålmodige foreldre i forhold til det å skulle spille på et «Nivå 1»-lag, for enhver pris. Det oppleves som en frykt for å gå glipp av noe, at barnet mister muligheten til å bli «den nye Messi». Anmodning: ikke vær utålmodig, la barnet ditt delta på sine premisser og på riktig nivå. Utøvere som kommer til å bli best når de er 18 år er sannsynligvis ikke best når de er 14 år. De som blir best er de de som blir matchet riktig, har innstillingen og den «indre driven» for å nå lengst mulig, og at de har det GØY med idretten(e) og sin egen utvikling. Dette forutsetter matching på riktig nivå.

Vi hadde tidligere i år besøk av Bjørn Frode Strand (som jobber i utviklingsavdelingen til Strømsgodset, og har barn i ØHIL) på en trenersamling i klubben. Han viste blant annet fram et bilde som var veldig klargjørende, av en gruppe spillere født samme år:

Det er jo åpnebart at disse må vurderes forskjellig, spesielt i forhold til kamp-hverdagen. Den fysiske utviklingen er noe som også må vektlegges i forhold til å velge riktig kamparena. Det er ikke sikkert at minstemann i gruppen på bildet utvikler seg best ved å spille kamper i årgangen over. Trolig ikke.

Uttak til Nivå-baserte lag

Ved alle uttak til lag på ulike nivåer i ungdomsfotballen vil det være en grad av subjektive vurderinger. Fra klubbens side er det umulig å overstyre de vurderingene som tas. Vi bidrar med føringer og deltar gjerne i diskusjoner rundt dette, men de ressurspersonene som er tettest på gruppene tar de endelige valgene. Når det er sagt er det klart at de som skal spille på «Nivå 1» skal være de spillerne som er best egnet til å være der. Selv om det kan kreve utfordringer i logistikken, må det gjennom hele sesongen gjøres vurderinger om hvilke spillere som fortjener en plass i den gruppen.

Spesielt i ungdomstiden er det mye som skjer fra måned til måned. Det er derfor naturlig at spillere med den rette innstillingen følges opp spesielt. Det kan være spillere som på et tidspunkt mangler fysikk eller andre ferdigheter, men som jobber jevnt og målbevisst. På et tidspunkt vil disse helt klart ta igjen «slappfisken» som på et tidpunkt er en «Nivå 1»- spiller fordi han er en halv meter høyere enn de andre.

Frafall i ungdomsalderen

Vi vet at det er et høyt «naturlig» frafall i ungdomsidretten. I forbindelse med skolebytter, nye omgangskretser, mer skolearbeid og generelt andre interesser opplever vi at mange kutter ut en eller flere idrettsaktiviteter. Dette er noe vi selvsagt må forholde oss til og akseptere. Det vi ikke kan tillate, er at ungdommen presses ut av en idrett for å kun skulle satse på en annen ØHIL-idrett. Nøkkelen for å få til dette, er at vi ser hver enkelt og at dialogen mellom idrettene våre er god, med en felles forståelse. Ingen skal få beskjed om å måtte slutte med en idrett for å få plass på 1. laget i en annen. Er du god nok er du god nok. Uansett alder, og spesielt i ungdomstiden er det avgjørende at spillerne deltar på riktig nivå, med balanserte opplevelser av medgang/motgang og seire/tap.

Bonusspilleren

ØHIL fotball innførte i 2016 begrepet «Bonusspilleren» og definerte dette slik i sin sportslige plan:

Bonusspillere er spillere som i fotballsesongen spiller på våre elitelag, samtidig som de velger å drive med andre idretter på vinteren. Disse spillerne får mulighet til å gå inn
i sin gamle treningsgruppe når trening og kamper for den aktuelle idretten er avsluttet.

Altså: Er du en «Nivå 1»-spiller, er du en «Nivå 1»-spiller. Men spilleren må selvsagt kvalifisere seg for denne gruppa, og skal få sjansen til dette på lik linje med de som kun spiller fotball hele året. For spillere som primært har drevet med andre idretter på vinteren forklarer ØHIL fotball:

Vi ønsker å legge til rette for at alle skal få drive med forskjellige idretter og gir spillere som kommer tilbake en «fri periode» på tre uker der de kan vende seg til fotball igjen før de går inn i normal evaluering som resten av gruppen.

Statistikk

Det er viktig at alle våre trenere og ledere «lever i nuet» og jobber for å oppnå gode resultater (sportslig, sosialt og utviklingsmessig). Samtidig er det en del trenere og ledere som blir overambisiøse på sine lags vegne. All ære til de som gir av sin tid til ØHIL fotball, men av og til er det betimelig å framlegge noe statistikk:

1 av 5000 spillere på guttesiden blir Tippeligaspillere
1 av 100 spillere på guttesiden (1 pr årgang) blir spillere på ØHILs A-lag
1 av 2500 spillere på jentesiden blir Toppseriespillere
1 av 50 spillere på jentesiden (1 pr årgang) blir spillere på ØHILs A-lag

Det er altså ikke heeeelt sikkert at alle på laget spiller på Juventus om 7 år.

I ungdomsfotballen står vi ovenfor mange utfordringer, men hovedmålet er å beholde flest mulig, lengst mulig. DET er gøy å få til! Alt vi får til er i stor grad basert på hundrevis av timer med frivillig innsats hver eneste uke, og vi håper at tydelige føringer og gode oppskrifter skal gjøre dette viktige arbeidet så enkelt og spennende som mulig.